|
|
|
|
 |
Rett til vurdering og rett til nødvendig helsehjelp i Spesialisthelsetjenesten (annenlinjetjenesten).
Behandlingsstedet som mottar henvisningen (fra din fastlege, din helsesøster, din fysioterapeut eller andre fagpersoner som har rett til å lage henvisnigner) skal vurdere den innen l0 virkedager. Pasienter under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til vurdering av henvisningen innen 10 virkedager. Når det er grunn til å anta at du kan ha en alvorlig sykdom, skal vurderingen skje raskere (maks 14 dager).
Retten til nødvendig helsehjelp skal sikre at pasienter som ut fra en helsefaglig vurdering trenger behandling, skal få helsehjelp innen en forsvarlig tidsperiode.
Vurderingen av henvisningen foretas ut fra hvor alvorlig tilstanden er, hvilke muligheter som finnes til å forbedre den med helsehjelp, og en vurdering av om kostnadene ved helsehjelpen står i forhold til nytten for pasienten. Vurderinqen vil få ett av følgende treutfall:
- 1. Du får rett til prioritert
helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Pasienter som lår denne rettigheten
kalles rettighetspasienter. Rettighetspasienter får en frist
for når spesialisthelsetjenesten senest skal ha startet helsehjelpen,
enten i form av behandling eller i form av videre utredning. Fristen
for start av helsehjelp for unge under 23 år innenfor psykisk helsevern
oq rus er maksimalt 65 virkedaqer.
- 2. Du får et tilbud
om helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men behandlingen er ikke prioritert,
og du får derfor ikke status som rettighetspasient, Du får ikke en juridisk
bindende frist for når du skal motta helsehjelp, men du får informasjon
om når du kan forvente at helsehjelpen blir gitt.
- 3. Du får ikke et tilbud om helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen da er at det ikke regnes som medisinsk nødvendig at helsehjelpen skal gis på et så faglig høyt nivå som hos spesialisthelsetjenesten. Meningen er da at hjelpen er vurdert å kunne bli gitt på et lavere nivå, enten hos fastlegen eller andre deler av den kommunale helsetjenesten. Kommunene har etter kommunehelseloven plikt til å gi helsehjelp til innbyggere som trenger det, både for vanlige somatiske / kroppslige sykdommer eller vanligere psykiske problemer. De kroppslige plagene og vanlige sykdommene har kommunene avtale med fastleger om å ta seg av, mens for psykiske plager har mange kommune etablert egne forebyggende enheter med psykiske helsearbeidere som psykiatriske sykepleier ol. Disse kan gi deg time til samtaler og annen hjelp. Kommunene har også en lang rekke andre tilbud, varierende fra sted til sted. Rusomsorg, helsestasjonsarbeide og mye mer.
Rett
til Fornyet vurdering (klage).
Svaret på henvisningen byqqer på en helsefaglig vurdering
gjort av en spesialist. I enkelte tilleller kan pasienten likevel ønske
å få sin helsetilstand vurdert på nytt av en annen spesialist
eller ved et annet sykehus. For å lå en slik fornyet vurdering
må fastlegen sende en ny henvisning. Du kan selv velge hvilket behandlinqssted
den skal sendes til, dette følger av retten til Fritt sykehusvalg.
Rett til å omdirigere henvisningen.
Hvis du ønsker å omdirigere henvisningen til et annet sted
enn den ble sendt i utgangspunktet, må du be behandlingsstedet som
har mottatt henvisningen å sende den til det nye behandlingsstedet
du ønsker å benytte. Du kan ikke stå på "venting"
på mer enn ett behandlingssted av gangen. Du kan også selv
hente henvisningen og sørge for å få den sendt til
det nye behandlingsstedte. Hvilken adresse / legespesialist / sykehus
som først ble påført henvisningen er ikke bindende.
Den samme blanketten / brevet med "den gamle addressaten" kan
sendes til ditt nye behandlingsssted, så lenge du ikke bytter til
et annet behandlingsnivå (Eks: Fra kirurg på lokalsykehus
til plastikkirurg på brannskadeavdeling med landsfunksjon er ikke
lov). Du kan heller ikke bytte eller over til en annen spesialitet (Eks:
Fra ortoped til revmatolog er ikke lov). Du kan også be fastlegen
om å lage en ny henvisning når du har bestemt deg for å
bytte til et annet sted, men dette har du ikke rett til å forlange.
Fristbrudd.
Hvis spesialisthelsetjenesten ikke klarer å starte den planlagte
utredningen / behandlingen innen den dristen du som rettighetspasient
har fått, kan du kontakte HELF0-pasientformidling
på telelon 815 33 533.
De vil da finne et annet tilbud til deg ved et annet sykehus i Norge,
eller om nødvendig ved et utenlandsk behandlingssted (selv
om du ikke har direkte rettigheter til dette).
Takker du nei til den behandlingsplassen HELF0-pasientformidling tilbyr,
blir du stående på venteliste ved det opprinneliqe behandlingsstedet.
Fritt Sykehusvalg.
Du kan selv velge hvilket sykehus som skal undersøke og / eller
behandle deg. Du må ha henvisning dra din tastlege, fysioterapeut
eller manuell terapeut eller andre med henvisningsrett. Ordningen med
fritt sykehusvalg omfatter alle sykehus, distriktspsykiatriske sentre
og institusjoner som tilbyr tverrfaqlig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk,
eller behandlingssteder i en slik institusjon. Det er en forutsetning
at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med
et regionalt helseforetak.
Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse
eller utredning og behandling innenfor fysisk helse, tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern, unntatt tvungen
psykisk helsevern. Fritt sykehusvalq gir ikke rett til å velge behandlingsnivå,
For eksempel en mer spesialisert type behandling enn det du er henvist
til.Ordningen gjelder heller ikke øyeblikkelig hjelp, men du får
imidlertid rett til å velge behandlingssted når den akutte
situasjonen er over.
Hvis du velger behandlingssted utenfor egen helseregion, kan behandlingsstedet
unntaksvis avvise deg når dette er nødvendig lor å
sikre regionens egne pasienters rett til vurdering og behandling. Ved
behandling utenfor egen helseregion må du betale en høyere
egenandel for reise.
Mer informasjon om behandlingstilbud, ventetider og rettigheter kan du
få ved å ringe Fritt sykehusvalg på qrønt nummer
800 41 004, eller gå inn på nettstedet www.frittsykehusvalg.no.
Behandling i Utlandet.
Du kan ikke velge behandlingssteder i utlandet. Imidlertid har rettighetspasienter
rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom den nødvendige
behandlingen ikke kan gjøres i Norge på grunn av manglende
kompetanse. Manglende kapasitet eller lang ventetid gir ikke rett
til behandling i utlandet, i følge pasientrettighetsloven §
2-1 5. ledd og prioriteringsforskriftens § 3 (men kan likevel vurderes
av HELFO, se avsnittet over). Det er den enkelte helseregion som behandler
søknader om behandling i utlandet. Ditt sykehus eller sykehuset
der du er blitt vurdert / undersøkt / behandlet, sender søknad
om behandling i utlandet til din helseregion.
Transport og Reiseutgifter.
Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående
transportmiddel tur / retur behandlingsstedet. I utgangspunktet skal du
selv ordne reisen og legge ut for kostnadene (reise uten rekvisisjon).
Med rutegående transport menes buss, båt og tog. For å
få refundert reiseutgilter, må du sende inn krav til HelseForetakenes
senter for Pasientreiser ANS, Postboks 2533, 3702 SKIEN. Det finnes
egne skjemaer osv. Mer informasjon om transport du finne på nettsiden
www.pasienttransport.no,
eller ved å ringe ditt lokale kjørekontor på telelon
05515. Rett kan ha rett til spesiell transport hvis dette er nødvendig
av medisinske grunner. Du får ikke dette av praktiske grunner. I
så fall skal behandler lage en rekvisisjon til deg (reise med
rekvisisjon). Reiser med rekvisisjon skal hvis mulig avtales med det
lokale kjørekontoret på 05515 på forhånd, unntak
fra dette vil kun være reiser som er underlagt strengt øyeblikkelig
hjelp regler. Men da vil legen uansett ofte rekvirere ambulanse. Det lokale
kjørekontoret vil bestemme hvordan reisen din skal skje. Enten
vil du bli hentet med spesielle helsebusser, man bruker mini-vans, maxi-taxier
og mye mer. Det finnes både små helsebusser og store helsebusser
som kjører interregionalt. Av og til vil det lokale kjørekontoret
godta transport med vanlig taxi / drosje. I gamle dager var dette nesten
alltid løsningen. I dag er dette av økonomiske årsaker
en av de siste løsninger som velges. Men i praksis blir drosje
fortsatt mye brukt. Men du må finne deg i å vente i inntil
1 time på tranporten. Eller å måtte møte opp
eller bli hentet i inntil 1 time for tidlig for tranporten. Dette for
at kjørekontoret i det hele tatt skal kunne samle flere pasienter
i fellestranportløsningene. Du må også finne deg i
å kjøre sammen med andre. Skal du til en planlagt operasjon
og av medisinske årsaker skal ha reise med rekvisisjon vil du alltid
bli hentet i tide til operasjonen.
Individuell Plan.
Hvis du har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester,
har du rett til å få utarbeidet en såkalt Individuell
Pplan hvis du vil. Planen skal være et verktøy for samarbeid
mellom deg og dine ulike tjenesteytere for eksempel fastlege, hjemmesykepleien,
sykehus, NAV eller eventuelt andre. Det skal til enhver tid være
en tjenesteyter som har hovedansvar for kontakten med deg. Og sørge
for koordinering mellom dem som gir deg tjenester. Initiativet til å
få laget en individuell plan kan komme fra deg, men hovedansvaret
for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet.
Klagerett.
Om du, eller den som representerer deg som pasient, mener at du ikke har
fått oppfylt dine pasientrettigheter, har du rett til å klage.
Fremgangsmåten er slik at forholdet først må tas opp
med behandlingsstedet, innen 4 uker, skriftlig eller muntlig. Dersom behandlingsstedet
opprettholder sin avgjørelse, kan pasienten klage til Helsetilsynet
i fylket. Denne klagen skal være skriftlig, oq skal sendes direkte
dit innen 3 uker fra pasienten får, eller
burde fått, kjennskap til behandlingsstedets endelige avgjørelse.
Pasient- og brukerombudet.
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens
behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å
bedre kvaliteten i helsetjenesten. Du kan henvende deg til ombudet når
du trenger råd og informasjon om rettiqheter. Du kan også
få hjelp iil å benytte klageretten. Det finnes pasient- og
brukerombud i hvert fylke og de har felles intormasjonsside på:
www.pasientogbrukerombudet.no.
Fristbruddtelefonen
815 33 533
Telefax: 69 01 11 09
ePost:pasientformidling@helfo.no