Melding av yrkessykdom / yrkesskade - trygde og erstatningsrettigheter

©Tore Olai Høghjelle


Hensikt og omfang
Formålet med veiledningen er å beskrive legens, arbeidsgivers og pasientens ansvar og rolle ved yrkessykdom/yrkesskade, samt aktuelle trygde- og erstatningsrettigheter ved yrkessykdom/yrkesskade.

Skjemaer:
Følgende skademeldingsblanketter er nå tilgjengelig for elektronisk utfylling:

  • NAV 13-07.05 A - Brukes for skade og sykdom påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium. For arb.giver primært, eller arb. taker om arbeidsgiver ikke oppfyller sin plikt til melding.
  • NAV 13-00.21 - Brukes som en forenklet SKADEFORKLARING ved uventede akutte ytre hendelser / ulykker.
  • Meldeskjema 154b (154c nynorsk utgave ) skal brukes av LEGE. Når det foreligger en mer alvorlig / organisk eller sikker skade / sykom.
  • Legeerklæring ved yrkesskade / yrkessykdom - "NAV 13-00.30" på 4 sider (merket "A"). (Det KAN bli nødvendig å få denne sendt fra NAV om de ikke er på nett.)
  • Legeerklæring ved yrkesskade / yrkessykdom - "NAV 13-00.41" på 2 sider (merket "B"). (Det KAN bli nødvendig å få denne sendt fra NAV om de ikke er på nett.)
  • NAV 13-06.05 - Brukes for skade og sykdom som er påført i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs.
  • NAV 13-08.05 - Brukes for skade og sykdom som er påført under militær tjenestegjøring
  • NAV 13-07.08 - Brukes for skade og sykdom som er påført under tjeneste på skip eller under fiske/fangst.


Oversikt / Praktisk oppsummering
Kort fortalt bør arbeidsgiver melde yrkesskader eller yrkessykdommer og NAV / trygden så avgjøre om dette godkjennes. Hvis NAV ikke er i tvil avslås eller vedtas det at det foreligger yrkesskade / yrkessykdom, alt ettersom. Ved tvil vil NAV / trygden be om legeerklæring. Parter i saken er arbeidstakeren på den ene siden og NAV / trygden som pasientens "forsikringsselskap" på den andre. Mens legen er sakkynding 3.-person som uttaler seg ved behov.

Ved mistanke eller avklart hendelse på arbeidet om en yrkesskade eller yrkessykdom BØR de nærmeste til hendelsen melde dette til myndighetene. Arbeidsgiver og andre i tilsvarende stilling er pålagt meldeplikt til NAV lokalt (NAV 13-07.05 A ) i medhold av folketrygdloven § 13-14. Alle skader eller yrkessykdommer som gjør det nødvendig med medisinsk behandling eller medfører arbeids uførhet skal meldes. Meldingen skal sendes inn snarest og senest innen tre dager. Siste frist for melding for å kunne komme i posisjon for erstatning er 1 år. Dersom den meldepliktige ikke oppfyller sin meldeplikt, kan den skadede selv melde skaden. Den skadede kan da bruke samme skjema (NAV 13-07.05 A ). Ved uventede akutte ytre hendelser / ulykker skal den skaded bruke skjema NAV 13-00.21. Ved Skadede som er frilansere eller selvstendige næringsdrivende, må selv melde skaden. Enhver lege skal melde til Arbeidstilsynet ( Meldeskjema 154b) sykdommer som legen antar skyldes arbeidssituasjonen - også sykdommer som ikke går inn under yrkesskadereglene i folketrygden. Vanligvis vil / bør meldingen være sendt fra arbeidsplassen. Hvis legen ikke mener det er særlig sannsynlig at sykdommen / skaden skyldes arbeidet BØR arbeidstaker / eller arbeidsgiver melde og legen avvente om NAV / trygden ønsker "Legeerklæring ved Yrkesskade / Yrkessykdom". Det finnes to skjema-sett for dette: enten "NAV 13-00.30" på 4 sider (merket "A"), eller "NAV 13-00.41" på 2 sider (merket "B"). Begge legeerklæringssettene har identiske førstesider. Meldinger og legeerklæring om arbeidssykdom / skader går som regel til en sentral forvaltningsenhet i NAV-systemet som har spesielle kunnskaper om dette. Ved yrkessykdommer krever de vanligvis IKKE at legen bruker de over nevnte skjemaene ved utfylling, når det bes om legeerklæringer. Ved yrkesskade vil det som regel være tilstrekkelig å benytte "NAV 13-00.41" på 2 sider (merket "B").

I Akershus har NAV Skedsmo - Forvaltningsenheten - ansvar for saksbehandling av meldinger og legeerklæringer om yrkesskade / yrkessykdom.

Slitasjesykdommer blir som regel ikke godkjent som yrkessykdom / yrkesskade.«Kink»eller «forstrek nin g er» oppstått under bæring, løfting osv kan i alminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade med mindre det har skjedd noe «ulykkesartet». I slike tilfeller vil NAv / trygden kunne avslå søknaden / meldingen uten at man trenger å innhente legeerklæring.


Nærmerer Beskrivelse

Meldeplikt
Både lov om folketrygd, arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomhet har bestemmelser som omhandler meldeplikt ved yrkesskade og yrkessykdom. Dagens regelverk innebærer to ulike meldekriterier og to ulike meldeskjema, avhengig av hvem som melder.

Lege
I henhold til arbeidsmiljøloven § 22 skal enhver lege sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet dersom det er mistanke om at en pasients sykdom har sammenheng med arbeidssituasjonen. Dersom vedkommende arbeider offshore skal meldingen sendes til Oljedirektoratet. Kopi av meldingen skal sendes til trygdekontoret dersom pasienten ønsker det. Pasienten selv skal også ha en kopi av meldingen. Meldeskjema 154b (154c nynorsk utgave ) skal brukes. Denne sendes Arbeidstilsynet.

Når en skade er meldt av arbeidsgiver / arbeidstaker (ev. lege) kan legen bli spurt om å fylle ut Legeerklæring ved yrkesskade / yrkessykdom - "NAV 13-00.30" på 4 sider (merket "A") eller Legeerklæring ved yrkesskade / yrkessykdom - "NAV 13-00.41" på 2 sider (merket "B").

Arbeidsgiver
Ved yrkesskade eller yrkessykdom som gjør det nødvendig med medisinsk behandling eller medfører arbeidsuførhet eller som kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven, skal arbeidsgiver i henhold til lov om folketrygd § 12-4 sende melding til trygdekontoret. Rikstrygdeverkets blankett 13-07.05 A (nytt skjema 2007) fylles ut i fem eksemplarer, hvorav den skadde skal ha et eksemplar.

Arbeidstaker
Enhver arbeidstaker har plikt til å melde fra til arbeidsgiver om skade eller sykdom som skyldes arbeidssituasjonen. Etter 1. mai 1997 kan arbeidstaker selv melde en yrkesskade eller yrkessykdom til trygdekontoret dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre det. Meldeskjema Rikstrygdeverkets blankett 13-07.05 A (nytt skjema 2007) skal brukes i slike tilfeller.

Skademelding til forsikringsselskapet
Den skadde må selv sende skriftlig melding til arbeidsgivers forsikringsselskap dersom skaden er av en slik art og omfang at det fører til merutgifter, inntektstap eller varig men. De fleste forsikringsselskap har egne skademeldingsskjema som skal benyttes.

Ved et eventuelt erstatningskrav vil forsikringsselskapene ofte be om relevante journalopplysninger. Spesielt opplysninger om eksponering, diagnose/symptomer og tidspunkt for første kontakt med lege for aktuelle lidelse vil være av erstatningsmessig betydning.

I mange tilfeller vil forsikringsselskapene avvente saksbehandlingene i Rikstrygdeverket og følge denne. Dette er ikke alltid riktig. Forskjeller i kravet til årsaksdokumentasjon, ulik vektlegging av en persons mottakelighet for sykdom, samt en utvidelse av hvilke sykdommer som kan utløse erstatning, gjør at krav om godkjenning som yrkessykdom kan bli avvist etter reglene i folketrygdloven, men utløse erstatning fra forsikringsselskapet.

Godkjenning av yrkesskade og yrkessykdom etter folketrygdloven
I følge folketrygdlovens § 13-3 er en yrkesskade en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hendelse som vedkommende har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelettsystemet, regnes ikke som yrkesskade. Det sammen gjelder lidelser som har utviklet seg over tid som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Ifølge folketrygdlovens §13-4, skal en sykdom godkjennes som yrkessykdom dersom den aktuelle eksponeringen og/eller sykdom omfattes av forskriften og følgende delvilkår er oppfylt:

  • Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkning kan framkalle
  • Arbeidstakeren har over tid og i konsentrert form vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
  • Symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
  • Det er ikke mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene

Både trygdekontor, fylkestrygdekontor og Rikstrygdeverket kan be om ytterligere utredning for å kunne ta stilling til om det foreligger en yrkessykdom. Slik utredning kan skje ved en arbeidsmedisinsk avdeling eller annen spesialavdeling ved et sykehus. I noen tilfeller vil andre institusjoner bli koplet inn. Det er vanlig å innhente spesialisterklæring hvor trygdekontoret bl.a. ber om at den medisinske invaliditetsgraden blir anslått etter retningslinjer gitt av Rikstrygdeverket. Slike uttalelser er rådgivende. Endelig avgjørelse blir fattet av Rikstrygdeverket, som også har egne leger som vurderer de foreliggende opplysninger.

Godkjenning av yrkesskader og yrkessykdommer etter lov om yrkesskadeforsikring
Etter lov om yrkesskadeforsikring skal "listesykdommene" anses forårsaket i arbeid, i arbeidstiden, på arbeidsstedet. med mindre forsikringsselskapet kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle (omvendt bevisbyrde) Det skal heller ikke legges vekt på sørlig mottakelighet for sykdom og lov om yrkesskadeforsikring omfatter flere skader og sykdommer enn lov om folketrygd (§11.c). Krav om erstatning kan derfor bli avslått etter lov om folketrygd og innvilget etter lov om yrkesskadeforsikring og omvendt.

Trygde- og erstatningsrettigheter
Yrkesskade brukes som felles betegnelse på skade og sykdom etter arbeidsulykke og visse likestilte sykdommer som skyldes påvirkning i arbeid. Yrkesskadebegrepet er et juridisk begrep. Det sier noe om årsaksforhold, og på nærmere gitte vilkår medfører yrkesskade økonomiske fordeler.

Personer med yrkesskade og yrkessykdom har rettigheter etter lov om folketrygd. I tillegg gis det erstatning for inntektstap, merutgifter og varig men etter lov om yrkesskadeforsikring som trådte i kraft 1.1.1990. Selvstendig næringsdrivende kan tegne tilleggsforsikring i folketrygden, og eventuelle private forsikringer. Mange arbeidstakere har også egne forsikringer som er tegnet gjennom fagforening, av arbeidsgiver eller via ektefelles forsikringer.

Ytelser etter lov om folketrygd
Ved yrkesskade og yrkessykdom gis de samme former for ytelser som skade og sykdom av annen årsak. Ved godkjente yrkesskader kan imidlertid stønadsdekningen være bedre. Dessuten er det bare ved yrkesskader/yrkessykdom at folketrygden yter menerstatning

  • Det ytes full godtgjørelse for nødvendige utgifter til legehjelp, fysikalsk behandling, medisiner med mer
  • Rehabiliterings-/attføringspenger og uførepensjon beregnes som om vedkommende har full opptjenings- og trygdetid i folketrygden. Inntektsevnen må være redusert med minst 30% for at disse ytelsene skal være aktuelle (ellers vanligvis 50%)
  • Dersom yrkesskaden/yrkessykdommen medfører et varig og betydelig medisinsk men, (større enn 15%) utbetales menerstatning.

Alle søknader om ytelser etter folketrygdloven må fremmes til lokalt trygdekontor. Enkelte trygdekontor tar direkte kontakt med pasienten på bakgrunn av meldeskjema 154b, men vanligvis må pasienten selv ta direkte kontakt med trygdekontoret og be om at søknader blir behandlet. Ved enkelte yrkessykdommer benytter trygdekontoret tilleggsskjema som den skadde må fylle. Dette skjer vanligvis ved spørsmål om løsemiddelskade, larmskade og yrkesbetingete hud- og lungesykdommer.

Ytelser etter lov om yrkesskadeforsikring
Lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft 1.1.1990 og omfatter skader og sykdommer som er konstatert etter at loven trådte i kraft. Alle arbeidsgivere er pålagt å tegne en slik forsikring for sine arbeidstakere. Staten og enkelte kommuner er selvassurandører, og i slike tilfeller dekkes erstatningen direkte av arbeidsgiver.

Lovens ytelser:

  • Dekning av påførte og framtidige utgifter som ikke dekkes av folketrygden
  • Erstatning for lidt økonomisk tap og framtidig inntektstap
  • En erstatning dersom skaden/sykdommen medfører medisinsk men som er større enn 15%
  • Ved dødsfall gis erstatning til etterlatte
    Erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden.

Krav om erstatning etter denne loven skal fremmes direkte til arbeidsgivers forsikringsselskap, og må gjøres i tillegg til at man fremmer krav til trygdekontoret. Det er ikke nødvendig å gå via arbeidsgiver, selv om det kan være naturlig å informere om det. Statsansatte fremmer krav til Statens pensjonskasse. Dersom en arbeidstaker har sluttet i arbeid når yrkessykdommen blir konstatert, er det forsikringsselskapet til siste arbeidsgiver som har ansvar for en eventuell erstatning. Dette gjelder selv om påvirkningen har skjedd hos en tidligere arbeidsgiver. Har siste arbeidsgiver gått konkurs eller virksomheten har opphørt, skal krav fremmes til det forsikringsselskap hvor siste arbeidsgiver hadde tegnet forsikring. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring, skal krav fremmes til Yrkesskadeforsikringsforeningen (pb 22551 Solli, 0202 Oslo).

Det kan være vanskelig for den yrkesskadde å skaffe seg oversikt over de rettigheter og ytelser som er aktuelle når man blir rammet av en yrkessykdom eller en yrkesskade. Det anbefales at arbeidsmedisineren ved behov er behjelpelig med å sette i gang prosessen, ev. hjelpe pasienten til å komme i kontakt med trygdekontor, forsikringsselskap, BHT eller fagforening. Ved alvorlige sykdommer bør pasienten raskest mulig få hjelp til å fremme krav både til trygdekontor og forsikringsselskap. Når det gjelder yrkessykdommer, kan det være fornuftig å engasjere advokat. Utgifter til advokathjelp kan helt eller delvis dekkes av forsikringsselskapet. Advokaten må ha forhåndsgodkjenning fra forsikringsselskapet.

Informasjon ble i 2010 sakset fra © 2009 Norsk helseinformatikk as.
Men en del info ble oppdatert pga manglende gyldighet.
Tore Olai Høghjelle, spesialist i allmennmedisin.