dokter.no
		Abort
©Tore Olai Høghjelle		Det regnes som en abort når en graviditet avsluttes før 22. Uke, eller når forsteret ikke har vokst mer enn 500 gram. Denne grensen har gått nedover, fordi moderne metoder har gjort det mulig å redde stadig yngre foster. I utgangspunktet brukes vekten før antall uker. Hvis vekten er ukjent brukes antall uker. I noen tilfeller gjøres dette likevel motsatt. Uønsket abort kalles også spontanabort, og oppstår vanligvis før 12. Svangerskapsuke. Når en kvinne aborterer gjentatte ganger kalles det habituell abort. Et annet navn på abort er svangerskapsavbrudd eller graviditetsavbrudd. Et svangerskapsavbrudd kan være uønsket, men med svangerskapsavbrudd tenker nok de fleste på selvbestemt abort og kunstig avbrytelse av svangerskapet. En abort som kvinnen begjærer, kalles selvbestemt abort. I dag finnes to typer abortmetoder når kvinnen ønsker selvbestemt abort. Spont-abort Spontanabort er en abort som skjer helt spontant uten at noen har påvirket dette til å skje utenfra. Til forskjell fra abort som man har begjært om å få utført, som vi kaller selvbestemt abort. Når barnet dør og graviditeten avsluttes ned mot 16.- 28. Uke eller mellom 500 til 1000 gram fostervekt, kalles det spontanabort. Tilstanden 10-12% av alle graviditeter ender som spontan abort, men om en tar med såkalte biokjemiske graviditeter (der graviditetstesten er positiv en kort stund) er andelen mye større. Dette er graviditeter som moren ofte ikke har merket selv. Og når fosteret aborteres er det så lite at det kun virker som en litt klumpete eller lett unormal mentruasjonsblødning. Dette er en vanlig måte for naturen å velge bort de fosterene som har skader eller sykdommer som ikke er forenlig med liv. Immatur fødsel I dag overlever stadig flere for tidlig fødte og vi kaller det en immatur fødsel, eller umoden fødsel eller bare 'for tidlig født' når et levende foster fødes mellom 16. Og 28. Uke (500 -1000 gram). Det medisinske navnet er partus immaturus. Dette er ikke det samme som partus praematurus som er et ufullbårent men levedyktig foster som fødes mellom 28. Og 37. Svangerskapsuke. Truende abort Når en gravid kvinne får små blødninger under graviditeten oppstår en situasjon vi kaller 'truende abort'. Da kan en abort være nært forestående, men hos veldig mange går blødningen over uten at fosteret aborteres. Det er veldig mange som har litt småblødninger uten at fosteret verken skades eller aborteres. Hvis du er gravid og begynner å blø tidlig i graviditeten, vil legen henvise deg til ultralydundersøkelse. Det typiske for en truende abort at du blør lite. Du kan ha litt vondt i magen. Inkomplett abort Det kalles en 'inkomplett abort' når mormunnen åpnes og det er avgang av bare deler av graviditetsproduktet. Du kan få sterke blødninger og sterke smerter. Rester av fosteret kan finnes i mormunnsåpningen eller skjeden. Hvis du har vondt, og blør mye bør restene som sitter i mormunnsåpningen fjernes så fort som mulig. En komplikasjon ved inkomplett abort er infeksjoner i livmorhulen. Såkalt septisk abort. Komplett abort Vi kaller det en 'komplett abort' når alle deler av fosteret avgår. De fleste aborter skjer tidlig i graviditeten. En komplett abort er det vanligste for kvinner som aborterer tidlig. Men samlet sett forkommer det relativt sjeldent. En komplett abort blør veldig lite. Intrauterin fosterdød Tidligere ble dette kalt missed abortion. Det ble benyttet når fosteret døde, men ble værende igjen inne i livmoren. Hvis fosteret dør sent i graviditeten kalles dette i dag intrauterin fosterdød. Det er vanlig at kvinner som opplever dette anbefales å føde barnet naturlig, fordi dette minsker faren for komplikasjoner. En sjelden gang dør fosteret like før fødselen, eller man er ikke klar over at det er dødt før det kommer ut. Alle disse situasjonenen kalles dødfødsel. Kvinnen merker ofte lite til at fosteret dør i mors liv. Men noen føler at noe er galt, og mister graviditetsfølelsen. Habituell abort Vi kaller det 'habituell' (habit = vane) abort når kvinnen har hatt 3 eller flere aborter etter hverandre. For disse gjelder egne utredninger og forholdsregler. Illegale aborter Hvis myndigheter eller andre myndighetspersoner ikke tillater en provosert abort, vil inngrepet oftere gjøres av ukyndige. Illegale aborter. Når abortinngrepet gjøres av ukyndige, kan det oftere oppstå en såkalt febril abort. Det kalles også septisk abort. Det opptår infeksjon i livmoren og det skadede fosteret dør, men fosteret blir ofte værende igjen i livmoren. Dette er et stort problem i land der abort er forbudt. Årsaker Genetiske feil Den hyppigste årsaken til spontanabort skyldes feil eller mangler med arvestoffet til barnet, såkalte genetiske feil eller kromosomavvik. Når slike feil ikke er forenling med live er det vanlig at fosteret aborteres svært tidlig. Noen menn og kvinner har gener som rett og slett ikke 'passer' sammen. Såkalte recessive genetiske sykdommer er også en mulighet. Mor og far har hver for seg alltid dobbelt sett med gener /arvestoff. Hvis den ene halvparten av arvestoffet inneholder en sykdom eller svakhet tar den andre halvparten over, og sykdommen kommer ikke til uttrykk. En grei ordning. Men genet arves allikevel videre nedover i generasjoner, for det er jo til stede. Hvis både mor og far tilfeldigvis har dette svake arvestoffet, kan et barn arve det svake arvestoffet fra begge foreldrene. Da kommer mangelen til uttrykk. Dette kan være alvorlige mangler som ikke er forenlig med liv. Hvis du har abortert flere ganger er det vanlig å utføre såkalt karyotyping. Dette er en undersøkelse av arvestoffet. Men ikke alle aborter som oppstår som følge av feil med arvematerialet kan avsløres på denne måten. Graviditet utenfor livmoren Mange kvinner med en liten blødning tidlig i svangerskapet, kan med fordel legge seg ned å slappe av hjemme. Men man skal ikke glemme at det kan foreligge en graviditet utenfor livmoren. Disse kvinnene vil også blø sparsomt til å begynne med, men hvis egglederen sprekker kan blødningen blir mer alvorlig. Dette skjer svært sjelden, men man må tenke på det hvis kvinnen har sterke smerter og sparsom blødning. Da bør den gravide undersøkes av spesialist eller på sykehus. En ultralyd avgjør fort om graviditeten er utenfor livmoren. Årsakene til svangerskap utenfor livmoren er de faktorene som kan hindre egget i å komme til livmoren for å feste seg. Eller at det av en eller annen grunn fester seg i egglederen i stedet for å vandre nedover slik egget er ment å gjøre. Svangerskap utenfor livmoren er en alvorlig komplikasjon til svangerskapet, fordi graviditeten ikke kan fullføres på denne måten. Det vil til slutt komme så sterke smerter at kvinnen vil oppsøke lege, og når diagnosen er stilt vil eneste behandling være å fjerne hele egglederen og fosteret som er inni. Har kvinnen bare en eggleder betyr dette inngrepet at hun blir steril. Eller må få utført en prøverørsbefruktning om hun ønsker å bli gravid senere. Blæremola Dette er en graviditet uten foster. Noen ganger finnes ikke fosteret i det hele tatt, derfor kalles det på fagspråket anembryonisk graviditet. Noen ganger finnes det små rester av et ufullstendig foster. Det kalles også mola hydatidosa. Kvinner som er gravide får en unormal utvikling av celler som skulle blitt til morkaken. Det dannes en klase med celler som kan være væskefylte, og fosteret kan ikke leve her særlig lenge, hvis det er til stede i det hele tatt. I dagligtale kalles dette blæremola eller bare mola. Ved mola dannes det mange hulrom og utvekster i det nye vevet som etteraper en graviditet. Denne uvanlige tilstanden kan ligner på en abort. Men selv om det er viltvoksende vev med i bildet, er det vanligvis ikke noen alvorlig tilstand. Ved blæremola vil det vanlige graviditetshormonet HCG øke, til å begynne med vil dette bidra til at blæremola forveksles med en normalt svangerskap. Hormonsvikt Samspillet av hormoner er avgjørende for at graviditeten skal bli vellykket. Pogesteron fra det gule legemet er nødvendig for at svangerskapet skal opprettholdes. De andre kjønnshormonene og hormonene fra hjernen er også viktige. Det har vært forsøkt å gi kunstige hormoner hos kvinner med tendens til gjentatte aborter. Men behandlingene har tvilsom effekt, selv om slike behandlingsformer fremdeles er vanlige i mange land. Misdannelser i livmoren Av 100 kvinner har to til tre mindre misdannelser i livmoren. Merkelig nok kan små misdannelser forårsake større problemer enn store. Slike misdannelser kan bli bedre etter en operasjon, men du bør ha hatt flere gjentatte spontanaborter før du opereres. Store misdannelser kan medføre mindre misdannelser enn små. Fordi det er så vanskelig å forutsi dette, venter legene med å operere før det er helt nødvendig. Gjentatte senaborter kan av og til skyldes at mormunnen svikter slik at barnet 'faller ut'. Dette kalles i dagligtale livmorhalssvikt, og på fagspråket cervixinsuffisiens. Hvis dette gjentar seg flere ganger kan det hjelpe med såkalt cerclage. Ved typisk livmorhalssvikt kommer barnet ut nesten uten rier, og uten særlige smerter. Da snøres livmorhalsen sammen. Dette utføres en eller annen gang i perioden 12. - 16. Uke. Bekkeninfeksjoner Det kan virke logisk at andre infeksjoner i underlivet skulle kunne medføre spontanaborter. Men det har vært vanskelig å bevise at underlivsinfeksjoner generelt øker faren for abort, eller risiko for gjentatte aborter. Har du kroniske underlivsinfeksjoner kan det bære verdt å forsøke behandling med antibiotika i perioden etter menstruasjon til eggløsningen. Toxoplasmose Toxoplasma er et encellet lite urdyr som er litt større enn bakterier. En infeksjon med toxoplasma, såkalt toxoplasmose, kan det gi alvorlige forsterskader, abort eller tidlig fødsel. De vanligste fosterskadene skjer i hjernen, øyne eller ører. Tilstanden kan behandles i svangerskapet, men da må det tas en rekke blodprøver. De fleste leger anbefaler ikke dette rutinemessig. Først må du ta antistoffblodprøver med en gang du blir gravid. Er du smittet betyr det at du er immun, og trenger ikke å tenke noe mer på dette. Men det er ikke tilfellet for de fleste. De fleste er ikke smittet, og må ta flere blodprøver med jevne mellomrom i løpet av svangerskapet. Hvis du blir smittet i løpet av svangerskapet vil testene pluttselig slå ut. Da kan infeksjonen behandles, og skader på fosteret forhindres. Det er uenighet om alle gravide skal ta denne prøven. Det blir hvert fall svært mange blodprøver som må tas, og kanskje er de (svært sjeldne) bivirkningene ved å ta så mange blodprøver, nesten en større risiko, enn de skader den (svært sjeldne) infeksjonen vil medføre. Selv om det er ca. 4 av 10.000 foster som muligens skades, er det et spørsmål om helsevesenet klarer å være så grundig at akkurat disse 4 (av 10.000) gravide faktisk blir funnet. Og om de faktisk ble funnet, vet vi at behandlingen mot mikroorganismen bare forhindrer skader i ned mot halvparten av fostrene. Andre årsaker Det er mange andre årsaker til spontanaborter, og mange finner vi naturligvis ikke årsaken til. Det kan være feil i navlesnoren, skader eller feil i kvinnens kjønnsorganer, livmor, arrdannelser eller skader etter ulykker, bilulykker med bilbelte osv. Det anbefales ikke at gravide bruker bilbelte som går over magen på skrå. Videre kan det være feil med hormoner, skader eller feil på sædceller, infeksjoner som røde hunder, trichomonasinfeksjon, feil ved morkaken eller immunologiske faktorer osv. Tegn Mange har litt småblødninger i svangerskapet uten at dette betyr noe skade på fosteret. Men en blødning KAN alltid være tegn på en truende eller forestående spontanabort, særlig hvis blødninge er mørk, rikelig og klumpete (klumper tyder på rikelige mengder blod). Man bør spesielt være på vakt om blødningen kommer tidlig i graviditeten. Eventuelt altså hvis det samtidig sterke smerter / kramper over livmoren, som ledsages av blødning. Først når det foreligger BÅDE blødninger OG smerter er det grunn til å henvise som øyeblikkelig hjelp til vurdering på sykehuset uten særlig videre vurderinger først. Mens i andre tilfeller, spesielt når det bare forligger litt sparsomme blødninger uten særlig andre tegn, vil legen gjøre en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle først. Undersøkelser Legen eller jordmor kan ikke gjøre mange undersøkelser hvis det er før 12. Fosteruke. Da høres ingen fosterlyder uansett. I slike tilfeller må undersøkelsen foregå på sykehuset der det kan gjøres ultralyd av livmoren, som avklarer om fosteret lever. På sykehuset gjør spesialisten en full undersøkelse nedentil, og fastslår om fosteret lever eller ikke. Og naturligvis hvordan det ligger i livmoren, eller det ikke ligger utenfor. Hvis du opplever gjentatte spontanaborter vil du bli undersøkt og utredet på helt spesielle måter. Tiltak Mange har litt småblødninger i svangerskapet, men som regel har fosteret det bra for det. Grunnlag for henvisning som øyeblikkelig hjelp til sykehuset foreligger vanligvis først når det BÅDE er blødninger (særlig rikelige eller langvarige, det vil si 5-10 dager) OG tydelige magesmerter / kramper. Når man henvises til sykehuset som øyeblikkelig hjelp i slike tilfeller bør man som regel være fastende, eller hvert fall slutte å spise, drikke, røyke osv. Så fort som mulig etter at innleggelse er avtalt. Dette fordi man må regne med at det kanskje må gjøres et inngrep på sykehuset, utskrapning eller lignende. I første trimester har legene ingen konkrete medisinske behandlinger for å forhindre aborten, men man må straks ta det med ro, ikke bekymre seg mer enn nødvendig, og vente og se. Tenk positivt ! Vanligvis går det helt fint. Hvis det kommer klumper og større mengder mørkt blod ut må kvinnen oppsøke legen straks, og ofte vil hun bli henvist til sykehuset med mistanke om en spontanabort. Hvis du blør mye når du møter hos allmennlegen, vil du få lagt inn nål i armen slik at du kan få væskebehandling på vei til sykehuset. Har du sterke smerter vil allmennlegen noen ganger gjøre en gynekologisk undersøkelse for å se om det ligger fosterrester ved mormunnsåpningen. Disse kan blø mye og forårsake sterke smerter. Noen ganger fjerner allmennlegen disse restene før du transporteres videre til sykehuset. Kan jeg bli hjemme ? Når kvinnen begynner å blø tidlig i graviditeten kan dette noen ganger være første tegn på at en abort er nært forestående. Særlig i første trimester er det ingen medikamentell behandling å tilby en kvinne med en mulig truende abort. Selv om du ofte må vente å se, kan du allikevel gjøre noe. Du kan legge seg ned å slappe av, forsøke å fokusere på mulighetene i stedet for farene. Tenk positivt ! De aller fleste med en liten blødning aborterer ikke. Når blødningen er sparsom kan kvinnen være hjemme og ta det med ro. I mange tilfeller betyr det at hun bør sykemeldes straks. Du får vanligvis sykemelding for en eller to uker. Dere bør ikke ha samleie i tiden som kommer. Er du i tvil om noe skal du kontakte legen, gjerne per telefon i første omgang. Behandling på sykehuset Hvis du blør mye skal du innlegges på sykehus straks. Den personlige omsorgen og psykisk veiledning og støtte er viktig. Ofte kan det bli mindre tid til dette i en travel hverdag på sykehusene, dessverre. Er fosteret levende og vitalt, er det lite annet å gjøre enn å anbefale kvinnen å være hjemme, ligge mye, og forsøke å ikke bekymre seg. De fleste blir sykemeldt mens man holder situasjonen under oppsikt. Utskraping Hvis fosteret er abortert eller dødt, må man vanligvis gjøre en utskraping. Utskraping gjøres også ved andre sykelige tilstander innvendig i livmorens slimhinne. Dette er viktig for at slimhinnen skal renses for vevsrester. Noen ganger gir man også kvinnen som har abortert et middel som skal hjelpe livmoren å trekke seg sammen, for at innholdet skal komme mer fullstendig ut. Alternativ til utskrapning Det er tatt til orde for at utskrapning kan erstattes av å se det hele an med observasjon uten utskrapnings-inngrep i det hele tatt. Studier viser at dette kan være så gunstig i forhold til utskrapning at observasjon kan være standardbehandling for ukompliserte spontanaborter i første trimester. Denne behandlingsstrategien krever god forhåndsinformasjon og stor grad av tilgjengelighet oppfølgning hvis dette likevel blir nødvendig. Kvinnen må være forberedt på hva de kan vente seg av smerter og blødningsmengde og informeres om symptomer på ekstrauterin graviditet, og avdelingen må være villig til å ta dem tilbake til kontroll hvis de føler seg utrygge eller har plager som indikerer at det bør utføres utskrapning. Dersom alle pasientene skal ha time til poliklinisk kontroll, forsvinner en del av ressursbesparelsen. Som et minimum bør føde-avdelingen ha et system for kontroll av serum-HCG-nivå på graviditetstesten for å utelukke såkalt blæremola. Sen abort Hvis den truende aborten oppstår svært sent i svangerskapet, forsøker man noen ganger midler som hemmer riene slik at fosteret skal kunne komme levende ut og fødes så sent som mulig. Dette øker sjansen for at fosteret overlever. Da bruker man såkalte riehemmende midler. Dette er faktisk nesten det samme som en vanlig astmamedisin. De medikamentene som åpner luftveiene ved astma får også musklene i livmoren til å slappe av. Når aborten allikevel skjer lengre ut i svangerskapet må kvinnen vente på at det døde fosteret kommer ut naturlig, eventuelt med hjelp av medikamenter som får livmoren til å trekke seg sammen. Til dette brukes blant annet såkalte prostaglandiner. Dette er de samme midlene som brukes for å få fødselen i gang ved overtidige svangerskap. Egenomsorg Prøv å ikke bekymre deg for mye om du har abortert tidligere. Bekymringer hjelper ikke. Er du gravid igjen, husk at etter 16. Uke avtar sjansene for å få en abort betraktelig. Har du vært igjennom en abort nylig så observer om du får feber eller andre symptomer i tiden like etterpå. Husk at mange har blødninger i svangerskapet uten at det er noe galt med fosteret, det er mange årsaker og steder det kan komme en liten blødning fra uten at noe er galt for det. Tiden etterpå Psykiske reaksjoner er vanlig. Det er viktig å ta seg tid til å bearbeide tanker og følelser, og å snakke om det til sine nærmeste. Men mange kvinner takler situasjonen bedre enn de ofte tror på forhånd selv. Det er viktig å huske på at abort er en del av livet som ofte er uunngåelig. Noe vi skjønner når vi ser hvor mange som opplever dette, og hvor vanlig det er. Hvis du endelig var blitt gravid etter langvarig barnløshet, er det naturlig at du får en sterk sorgreaksjon som ved en dødfødsel eller et barn som dør. Dette tar tid å bearbeide. Etter en spontanabort bør du ikke bli gravid de neste to til fire månedene. Kroppen din trenger litt rehabilitering både psykisk og fysisk. Komplikasjoner De fleste som får en del smerter og mørkt klumpete blod blir ofte henvist til sykehuset for vurdering til utskraping. Hvis utskrapingen er vellykket er videre komplikasjoner sjeldne. Men ved en ufullstendig utskraping eller hvis det ikke er gjort utskaping, kan det ligge rester igjen. Dette øker risikoen for infeksjoner etter aborten. Det er uvanlig at det blir infeksjon etter en tidlig spontan abort i dag. Det gjelder både de veldig tidlige som forløper hjemme uten innleggelse, og de med større blødninger som får utskraping på sykehuset. Men kvinnen bør tenke på infeksjoner om hun får feber etter en abort. Hvis kvinnen har feber i forbindelse med aborten, vil hun ofte få antibiotika før man gjør utskrapingen. Gjentatte aborter Gjentatte aborter kalles på fagspråket for habituell abort. Vi kaller det habituell abort når kvinnen har hatt 3 spontanaborter etter hverandre. Tilstanden Det er ikke så vanlig å aborterer gjentatte ganger. Sannsynligheten for å abortere på ny avhenger av hvor mange aborter kvinnen har hatt tidligere. Her er en oversikt over dette      • 10-15%: ved ingen tidligere aborter      • 13-24%: ved en tidligere aborter      • 25-38: ved to tidligere aborter      • 25-84: ved tre tidligere aborter Hvis du vil lese mer om de vanligste årsakene til gjentatte spontanaborter, kan du lese om dette under beskrivelsen av vanlige spontanaborter. Tegn Hvis du har flere enn 3 gjentatte aborter etter hverandre kalles dette på fagspråket habituell abort. Men spontanaborter er så vanlige, at du kan få tre tilfeldige aborter uten at dette skyldes noen spesiell bakenforliggende sykelig årsak.      Hvis du opplever gjentatte senaborter på grunn av livmorhalssvikt, kommer barnet ofte uten særlige rier eller smerter. Undersøkelser Etter tre gjentatte spontanaborter bør du få tilbud om utredning og nøye oppfølgning i graviditeten. Slik utredning og oppfølgning følger bestemte rutiner. For det første blir dere tatt inn til samtale. Legen eller jordmor vil snakke med dere og notere ned viktige helseopplyninger      • Operasjoner i underlivet ?           → Celleforandringer           → Selvbestemt abort      • Tidligere svangerskap ?           → Lengde før aborten      • Når aborterte du sist ?      • Hvordan foregikk aborten ?           → Blødning           → Smerter           → Feber           → Vannavgang           → Fostervekt      • Tidligere undersøkelser av fosteret ?           → Genetiske undersøkelser           → Dyrkning Deretter kan det bli aktuelt med forskjellige undersøkelser. Du kan bli bedt om å notere ned kroppstemperaturen og føre dette inn på en kurve. Dette kan være nødvendig hvis legen ønsker opplysninger om eggløsningstidspunktet, eller om du har eggløsning i det hele tatt. Andre udnersøkelser som kan bli aktueller er      • Røntgen      • Hysterosalphingografi      • Traksjonstest      • Stoffskifteprøver      • Mikroorganismer      • Laparoskopi      • Blodprøver      • Arvestoffprøver      • Spermatogram Røntgen Det er vanlig å undersøke livmor og eggledere med ultralyd, røntgen eller såkalt MR. En røntgenundersøkelse av livmoren kalles hysterosalphingografi. Hysterosalphingografi På røntgen kan legen sette inn kontrastmiddel som spres innvendig i livmoren og opp i egglederne. Dette kan gi et godt bilde av forholdene der. Denne røntgenundersøkelsen kalles HSG, som står for hystero (livmor), salphinx (eggleder) og grafi (bilde). Altså et bilde av livmor og eggleder. På HSG er det mulig å se misdannelser i livmoren, store muskelknuter i livmoren som forhindrer normal funksjon, eller at mormunnen er for vid og ikke i stand til å holde på fosteret. Vi kan også se om egglederne er tette eller unormalt buklete. Traksjonstest Hvis mormunnen er for vid kan det utføres en såkalt traksjonstest der en liten ballong blåses opp inne i livmoren, og forsøkes dratt ut. Denne testen gir ett inntrykk av mormunnens styrke. Denne undersøkelsen gjøres i en bestemt fase av syklus nemlig lutealfasen. Utskraping Det utføres ofte celleprøver av slimhinnen innvendig i livmoren. Den sendes til laboratoriet som undersøker cellene i mikroskopet. Den sendes til spesialister som ser på prøven i mikroskopet for å vurdere kvinnens hormonelle balanse. I livmorslimhinnen kan spesialisten 'lese' hvordan den hormonelle balansen fungerer. Mikroorganismer Det er viktig å undersøke mikroorganismer som klamydia og toxoplasma. Disse mikroorganismene kan avsløres ved hjelp av blodprøver eller dyrkning av utflod og / eller celler fra underlivet. Laparoskopi I narkose kan det gjøres såkalt laparoskopi. Dette er kikkehullsundersøkelse inn i magen. Ved denne undersøkelsen kan det avsløres viltvoksende slimhinne i magen / endometriose eller andre uønskede tilstander med egglederne. Blodprøver Spesielle blodprøver kan avsløre om det foreligger sjeldne tilstander hvor foreldrene er immun mot hverandres celler eller vev. Noen har immunstoffer mot enkelte blodceller, såkalte lymfocytter, eller mot komponenter i arvestoffet. Det utføres blodtyping for å avklare blodgrupper, og såkalte blodtypeantistoffer. Ved hjelp av blodprøver kan legene finne ut om det er noe galt med hormonene. Det blir utført hormonanalyser, spesielt med tanke på om du har normale mengder progesteron, som er nødvendig for å bevare graviditeten. Hos kvinner med gjentatte aborter blir det ofte tatt prøver av stoffskifte, blodsukker og flere andre blodprøver. Arvestoffprøver Kvinnen og mannen kan også ha immunstoffer rettet mot hverandres blodceller eller komponenter i arvestoffet. Det kan være direkte feil med arvestoffet, og arvestoffet passer noen ganger ikke 'sammen'. Dette kan undersøkes nærmere ved hjelp av kromosomanalyser, genetiske analyser og såkalt karyotyping. Spermatogram Dette er en undesøkelse av spermiene. Spermiene forstørres opp og både utseende og funksjon analyseres. Tiltak Det har vært forsøkt å gi kunstige hormoner hos kvinner med tendens til gjentatte aborter. Men behandlingene har tvilsom effekt, selv om slike behandlingsformer fremdeles er vanlige i mange land. Gjentatte senaborter kan av og til skyldes at mormunnen svikter slik at barnet 'faller ut'. Dette kalles i dagligtale livmorhalssvikt. Hvis dette gjentar seg flere ganger kan det hjelpe med såkalt cerclage. Ved typisk livmorhalssvikt kommer barnet ut nesten uten rier, og uten særlige smerter. Da snøres livmorhalsen sammen. Dette utføres en eller annen gang i perioden 12. - 16. Uke. Av 100 kvinner har to til tre mindre misdannelser i livmoren. Merkelig nok kan små misdannelser forårsake større problemer enn store. Slike misdannelser kan bli bedre etter en operasjon, men du bør ha hatt flere gjentatte spontanaborter før du opereres. Store misdannelser kan medføre mindre misdannelser enn små. Fordi det er så vanskelig å forutsi dette, venter legene med å operere før det er helt nødvendig. Har du kroniske underlivsinfeksjoner kan det bære verdt å forsøke behandling med antibiotika i perioden etter menstruasjon til eggløsningen. Ikke alle årsaker kan behandles. Er det grunnleggende svikt i arvestoffet eller immunsystemet, kan det være vanskelig. Hvis du opplever gjentatt aborter blir du i neste svangerskap fulgt ekstra nøye opp. Du får tilbud om ukentlige      • Hormonanalyser      • Ultralydundesøkelser      • Mormunnsundersøkelser (cervixinsuffisiens ?) Ved hjelp av nøyaktig oppfølgning og kontroll kan flere svangerskap føres frem til normal fødsel. Egenomsorg Prøv å ikke bekymre deg for mye om du har abortert tidligere. Bekymringer hjelper ikke. Er du gravid igjen, husk at etter 16. Uke avtar sjansene for å få en abort betraktelig. Har du vært igjennom en abort nylig så observer om du får feber eller andre symptomer i tiden like etterpå. Tiden etterpå 10 prosent av alle par har ikke barn. De fleste som følge av ufrivillig barnløshet. I dag velger mange å adoptere. Selvbestemt abort Selvbestemt abort, eller selvbestemt svangerskapsavbrudd er det vanskelige valget. Innen 12. Svangerskapsuke har du selv rett til å bestemme om du vil ta abort. Er du under 16 år gjelder spesielle regler. Husk at svangerskapslengden i denne situasjonen regnes fra den første dagen i den siste menstruasjonen du hadde. Dette er som regel to uker mer enn fosteralderen. Vær oppmerksom på at det kreves innvilgelse av svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. Svangerskapsuke. Tips om selvbestemt abort Alle som ønsker abort har rett til hjelp. Etter 12 svangerskapsuke må du søke om abort. Kontakt legen din. Legen fyller ut nødvendige papirer sammen med deg. Legen skal også gi deg informasjon om selve inngrepet. Legen og annet hjelpepersonell har taushetsplikt. Et vanlig kirurgisk abortinngrep skjer i narkose og tar noen minutter. Du hviler i noen timer på sykehuset før du drar hjem. Det er godt å h a noen nære rundt seg både før og etter inngrepet. Hvis du ønsker mer informasjon og rådgivning skal legen sørge for å gi deg dette. Hvis graviditeten ikke har vart i mer enn ni uker kan altså en kvinne som ønsker abort velge mellom to abortmetoder. Begge er sikre og medisinsk hensiktsmessige. Ved kirurgisk er det vanlig å vente til ca 7 uker svangerskapslengde, men medisinsk abort kan utføres tidligere. Både medisinsk og kirurgisk abort innebærer vanligvis at du må oppholde deg på sykehuset i fire til seks timer. Forskjellen på abortmetodene er i stor grad hva som skjer med deg i løpet av disse timene. Her er metodene helt ulike, og ved å få informasjon om begge, kan du bestemme hvilken som passer best for deg. Det er få komplikasjoner (bivirkninger) ved både medisinsk og kirurgisk abort. Det som er viktig er at du får bestemme selv, slik at du finner den metoden som passer for deg. Det er du som er den nærmeste til å bestemme dette. Historien om selvbestemt abort Før 1964 hadde vi ingen abortlov i Norge. Opp til 6 års fengsel var straffen for å avbryte et svangerskap. Dette var dengangen en såkalt illegal abort. Det ble nedsatt en komite i 1934 som førte til den første abortloven i 1964. Den loven som kom da, var en kodifisering av det som etterhvert hadde blitt mer og mer utbredt praksis, at en den fikk abort av medisinske grunner. Den gamle "loven" med straff inntil 6 år, var så diffus at den overhode ikke kunne benyttes til noen ting. Abortloven av 1964, hadde ikke sosial indikasjon alene som gyldig argument for abort. Det var nemnder som avgjorde spørsmålet, og det måtte i alle fall være medisinske indikasjoner. Hvis du fikk innvilget aborten ble dette også kalt legal abort. Forventningene til loven var stor, men i praksis ble det en meget urettferdig ordning, der noen områder hadde 97% innvilgning av søknader, og andre under 10%. Allikevel var det også få som fullførte svangerskapet allikevel, de fikk gjort inngrepet andre steder. I 1976 kom så en forandring der sosial indikasjon alene også kunne benyttes i søknaden. I 1979 kom så den endelige lov om selvbestemt abort som senere ble finpusset med tilhørende rundskriv og forskrifter, i denne loven slås det fast at det er selvbestemt abort etter kvinnens ønske. Dette kalles også av noen for provosert abort. I dag vil statistisk halvparten av alle kvinner gjennomgå en abort i løpet av sitt liv. Tidsfristene Tidsfristene gjelder hvor langt kvinnen er kommet i graviditeten når hun søker kontakt med lege. Vær spesielt oppmerksom på at lengden på svangerskapet regnes fra første dag i siste menstruasjon. Vi snakker altså om lengden på svangerskapet. Vi regner IKKE etter fosterets levetid, som er 14 dager kortere. Regler for provosert abort før 12. Uke Kvinnen har full suverenitet over abortavgjørelse. Regler for provosert abort i perioden 12-18 uker Kvinnen må legge frem en søknad for en nemnd, og i praksis blir de fleste søknader innvilget, dog ikke alle. Regler for provosert abort over 18 uker Nemnda må ha tungtveiende grunner for å innvilge søknaden. Regler for provosert abort over 22. / 23. Uke Det er ikke lov å foreta abort etter denne tiden, eller på et hvert tidspunkt når fosteret ansees som levedyktig. Tiltak Om kvinnen er under press fra andre til å få utført abort, kan man på dette grunnlaget avstå fra å gjøre inngrepet, hun skal i så fall ha rett til å bli vurdert på annet sykehus. Reservasjon mot å utføre kirurgisk abort Kun leger som aktivt deltar i inngrepet har rett til å reservere seg fra å utføre kirurgisk abort, og ved mindre sykehus hvor slik reservasjon kan gjøre stort utslag på arbeids fordelingen, vil sykehuset kunne spørre leger som søker ansettelse om deres holdning til dette. Sykepleiere o. L. Som utfører pleie mm kan ikke reservere seg, og alle andre leger eller helsepersonell som ikke har noe direkte med inngrepet å gjøre kan heller ikke. Man kan kun reservere seg mot hele loven, og ikke bare deler av den, eller visse tilfeller av aborter. Informasjonsplikten Helsepersonell har plikt til å gi informasjon om den kirurgiske abortens 'art og virkninger', men om kvinnen ikke spør om det, kan man ikke gi informasjon som går på alternativ til abort. Man har kun lov til å gi informasjon om at det finnes mer informasjon / alternativer. Finnes mulighet for medikamentell abort (abort-pille) som alternativ til kirurgisk abrot skal den abortsøkende kvinnen informeres om denne muligheten når hun kommer til forundersøkelse hos legen. Abortmetode Det er to alternativer til selvbestemte abortinngrep før 9. Svangerskapsuke      • To abort-metoder           → kirurgisk abort (< 12. Svangerskapsuke)           → medikamentell abort (< 9. Svangerskapsuke) Hvis graviditeten ikke har vart i mer enn ni uker kan altså en kvinne som ønsker abort velge mellom to abortmetoder. Begge er sikre og medisinsk hensiktsmessige. Når en kvinne etter tunge overveielser har valgt selvbestemt abort, må hun i dag også velge hvilken abort-metode hun ønsker å bruke fordi det ikke lenger bare er en abort-metode tilgjengelig. For å kunne velge mellom de to abortmetodene, kreves det at kvinnen er godt informert. Det er ingen utenforstående som kan si hva som er best for en annen person. De to abortmetodene er medisinsk likeverdigel, men helt forskjellige psykologisk sett. Dette stiller unektelig enda større krav til informasjonen, det er vanskelig å ta stilling til hva som er best for hver enkelt kvinne uten grundig og nøytral informasjon. Kvinnens frie valg er en viktig faktor for hvordan hun opplever aborten. Ved medisinsk abort tar kvinnen et stort ansvar selv, mens ved kirurgisk abort kan det føles som det er 'noen andre' som tar ansvaret under aborten. Det som er best for en person, f. Eks. Unngå å sove og beholde kontrollen, kan være en ulempe for en annen person som ikke ønsker å delta i hendelsen. Både medisinsk og kirurgisk abort innebærer vanligvis at du må oppholde deg på sykehuset i fire til seks timer. Forskjellen på abortmetodene er i stor grad hva som skjer med deg i løpet av disse timene. Her er metodene helt ulike, og ved å få informasjon om begge, kan du bestemme hvilken som passer best for deg. Det er få komplikasjoner (bivirkninger) ved både medisinsk og kirurgisk abort. Det som er viktig er at du får bestemme selv, slik at du finner den metoden som passer for deg. Det er du som er den nærmeste til å bestemme dette. Uttalelser fra helseperonell om de to metodene Her er en liste over noen uttalelser for og mot kirurgisk og medisinsk abort slik noen har uttrykt det: En medisinsk abort innebærer at ansvaret ikke ligger hos kirurgen, men hos kvinnen som tar tablettene. Dette passer sikkert svært bra for noen kvinner,. Men ikke for andre.       Medisinsk abort kan betraktes som mer fysiologisk og skånsomt. Forløpet ligner en spontanabort og innebærer ingen inngrep.       Det er mindre risiko for skader på livmor og livmorhals ved medisinsk abort, siden det ikke skjer noe kirurgisk inngrep.       Medisinsk abort er langt mer komplisert for pasientene.       Ved en medisinsk abort kan kvinnen få støtte av noen som står henne nær. Det kan være en stor lettelse for mange.       De fleste opplever den medisinske aborten som skånsom. Pasientene blir rett og slett forbauset over at det gikk så greit. Abortinngrep før (9.)-12. Uke Kirurgisk abort Et abortinngrep som foretas med instrumenter før 12. Uke kalles kirurgisk abort. Kirurgisk abort er en av to abortmetoder og kan utføres inntil utgangen av 12. Svangerskapsuke. Kvinnen får narkose, og har ingen smerter eller opplevelse av det som skal skje. Inngrepet kan i grove trekk sammenlignes med en utskraping. Gynekologen bruker et instrument for å gjøre åpningen litt videre. Tømmingen av livmoren gjøres vanligvis ved at det settes vakuum på åpningen. Livmoren tømmes. Både medisinsk og kirurgisk abort innebærer vanligvis at du må oppholde deg på sykehuset i fire til seks timer. Det er få komplikasjoner (bivirkninger) ved både medisinsk og kirurgisk abort. Ved kirurgisk abort får du en time der du skal komme tilbake til sykehuset. Dette kan være noen dager eller en ukes tid etter forundersøkelsen ved avdelingen. Metoden som ofte brukes, er en form for utskrapning. En stund før operasjonen får du en beroligende sprøyte på avdelingen. For at operasjonen skal være så skånsom som mulig, kan kvinner som ikke har vært gjennom en fødsel få en forbehandling i form av tabletter eller vagitorier (stikkpiller) før inngrepet. Dette myker opp livmorhalsen slik at inngrepet blir lettere. Utskrapningen skjer under narkose eller med lokalbedøvelse, som regel på en operasjonsavdeling. Hele inngrepet tar omkring 20 minutter. Etterpå blir du kjørt tilbake til avdelingen, og du får smertestillende medikamenter hvis du har behov for det. Som regel drar du hjem samme dag. Kontroll kan foretaes etter noen uker hos den legen som henviste deg til inngrepet. Smertelindring gis i form av tabletter eller sprøyter. Inngrepet skjer under narkose eller med lokalbedøvelse. Etter en kirurgisk abort er blødningen omtrent som under en vanlig menstruasjon. Den varer ofte i minst 4-5 dager. Det er få bivirkninger, men du kan få bivirkninger av narkosen, som kvalme og oppkast. Skader i livmoren kan forekomme i sjeldne tilfeller. Det finnes en risiko for infeksjon, men den er liten. Argumenter for kirurgisk abort Her er en liste over noen argumenter for kirurgisk abort slik enkelte kvinner har uttrykt det: Det er deilig å slippe å være bevisst og oppleve aborten.       Selv om en operasjon er en påkjenning, virker det enklere med en kirurgisk abort enn å ta piller og så vente på at aborten skal skje.       Jeg vil være under narkose slik at jeg slipper smerten.       Man er under legens kontroll ved kirurgisk abort. Det føles mindre sikkert å ta piller.       Jeg er litt redd for medisinsk abort. Jeg vil ikke våge å bruke metoden før jeg vet mer om den.       Jeg vil absolutt ikke være bevisst under aborten. Det ville være en altfor stor påkjenning. Medikamentell abort Medikamentell abort er et nyere alternativ til kirurgisk abort, dette bør gjøres før 9. Svangerskapsuke, eller før 63 dager etter siste menstruasjon (63 dagers amenorrhoe). Dette gjenomføres ført og fremst ved at kvinnen får abortpiller som gis under veiledning og etter en bestemt rekkefølge. Det overvåkes på sykehuset, og fremkaller en blødning slik at graviditeten avbrytes. Både medisinsk og kirurgisk abort innebærer vanligvis at du må oppholde deg på sykehuset i fire til seks timer. Det er få komplikasjoner (bivirkninger) ved både medisinsk og kirurgisk abort. Ved medisinsk abort tar du Mifegyne® eller tilsvarende tabletter enten ved det første besøket hos legen eller sykepleieren ved avdelingen, eller ved et separat besøk noen dager senere. Tablettene (Mifegyne®) gjør at livmoren ikke reagerer på kroppens egne graviditetsbevarende hormoner, slik at graviditeten stopper opp. De fleste kvinner kjenner ingen bivirkninger i det hele tatt. Mange får imidlertid en mindre blødning. Noen kan få hodepine og iblant magesmerter eller kvalme, men dette pleier ikke å medføre noen større problemer. Etter to døgn kommer du tilbake til sykehuset og blir innlagt på en avdeling. Du får en vagitorie eller tabletter som inneholder prostaglandin og som føres inn i skjeden, samt smerteforebyggende behandling. Disse får livmoren til å trekke seg sammen. En del kvinner får kraftige smerter av dette, andre kjenner det bare i ubetydelig grad. På forhånd er det umulig å si hvordan nettopp du vil oppleve det. Det er derfor svært viktig at du følger de anbefalingene du får når det gjelder smertelindring på avdelingen du befinner deg på. Du sier selv fra hvis du trenger smertestillende. Hele prosessen skal være skånsom. Det hele minner om en spontanabort, som i prinsippet er det man fremprovoserer. De aller fleste aborterer etter noen timer og drar deretter hjem. Oppholdet på avdelingen varer vanligvis i 4-5 timer. Ca. 2-4 uker etter aborten må du komme tilbake til kontroll. Dette besøket er svært viktig for å fastslå at livmoren er skikkelig tømt etter aborten. Smertelindring gis i form av tabletter, stikkpiller eller noen ganger sprøyter. Etter aborten får du en blødning som er rikeligere enn en vanlig menstruasjon og som avtar gradvis i løpet av 10-14 dager, noen ganger lenger. De fleste merker ingen bivirkninger av Mifegyne-tabletter. Noen kan imidlertid oppleve trøtthet, magesmerter, hodepine og kvalme. Det kan derfor være lurt at du ikke er fastende når du skal ta tablettene. Trenger du smertestillende, er reseptfrie preparater som inneholder paracetamol, for eksempel Paracet@, Pinex@ eller Panodil@, gode alternativer. Andre bivirkninger er smerter på grunn av at livmoren trekker seg sammen når prostaglandin legemiddelet gis, rikeligere blødning eller infeksjoner, men infeksjonsrisikoen er svært lav. Argumenter for medisinsk abort Her er en liste over noen argumenter for medisinsk abort slik enkelte kvinner har uttrykt det: Abortpillen føles som en mindre påkjenning for kroppen. Det er godt å slippe alt rundt et inngrep med narkose og operasjonssaler.       Jeg er redd for kirurgiske inngrep.       Jeg vil ikke at noen skal se på meg og ta på meg i en situasjon der jeg vil være i fred. Det er kjempefint at man kan ha noen av sine nærmeste hos seg under aborten.       Jeg har tatt en utskrapning. Det var forferdelig å ligge i kø før inngrepet og føle seg som del av et samlebånd. Det hadde vært mye bedre å få ligge i fred på en avdeling. Jeg vil ha kontroll med situasjonen og ikke være prisgitt legene.       Jeg tror det gjorde det lettere for meg å akseptere aborten følelsesmessig etterpå når jeg hadde gjennomlevd hele prosessen.       Man føler seg mindre som en pasient, mindre underlegen, ved medisinsk abort.       For meg var aborten veldig skånsom, jeg ble forbauset over det i ettertid.       Det er mindre risiko for å bli steril etter en medisinsk abort. Abortinngrepet etter 12. Uke Når fosteret er over 12 uker må man vanligvis starte en fødsel for å få fosteret ut. Det har da en hodediameter på rundt 3,5 cm, og cervix må gjennom en åpning for at det skal bli plass til at fosteret passerer. Egenomsorg Sett grenser for hva du vil at andre skal vite. Og hvor mye du vi andre skal bestemme over din situasjon. Det er kun du som bestemmer, men ta et valg du vet du kan stå ved senere. Tenk nøye igjennom valget. Da vet du senere at det var godt tenkt igjennom. Ikke vent med å ta kontakt med legen din. Graviditeten kan være kommet lenger enn du er klar over. Tenk igjennom årsaken til at du ble gravid. Er det noe du kan gjøre for å unngå at du kommer i samme situasjon igjen ?	Hovedbudskap spontanabort: En uønsket abort (spontanabort) før uke 12 er noe mange kvinner vil oppleve. Det vil som regel ordne seg selv. Livmoren vil rense seg for fosterrester og blod. Mesteparten vil være ute i løpet av 1-2 uker. Det vil være klumper og rester i blodet. Det vil først blø ganske kraftig og så avta. Du må regne med at det kan blø i 2-4 uker, men avtar ut i forløpet. I slike normale tilfeller trenger du ikke kontakte helsepersonell / fastlegen. Hvis det blør lenger enn dette eller ikke avtar, må du kontakte fastlegen. Det vil som regel gjøre en del vondt. Hvis du har svært sterke smerter, føler deg veldig dårlig, eller er i tvil om noe, bør du kontakte fastlegen. Livmoren vil som regel klare å kvitte seg med alle fosterrester uten hjelp. Hvis du får feber - særlig litt ut i forløpet - bør du kontakte fastlegen for å få vurdert om restene har forårsaket en infeksjon. Infeksjon med feber er en ganske sjelden komplikasjon til normale spontanaborter i dag. Men fastlegen vil gjøre en vurdering. Hvis det er nødvendig med behandling på sykehus blir det som regel foretatt en mekanisk rensing av livmoren innvendig. En såkalt utskrapning. Ultralyd er som regel ikke nødvendig for å følge med det naturlige forløpet av en spontanabort. Hvis det skal gjøres utralyd, skal det gjøres av gynekolog på sykehuset. Ultralyd er først og fremst aktuelt for å avklare om det har oppstått komplikasjoner eller er behov for utskrapning av fosterrester som sitter fast. Dette kan være tilfelle hvis blødningen ikke gir seg ila. 2-4 uker, hvis det oppstår feber eller er veldig sterke smerter.